
Våre gode venner,
Og det er vel akurat det dere er. Gode venner altså - alle dere som kan skilte med medlemskap i GØLV.
I media kan vi stadig høre og lese om alle de ensomme i Norge og i verden, og selv om vi på Grans alltid har følt at vi har hatt god støtte i det tørste norske folk, er det ikke fritt for at vi til tider har vært ”en ensom ulv”. Uglesett og omtalt i lite hyggelige vendinger av bransjefolk og andre forståsegpåere.Den første (eller siste) som satte ord på det, var Alf Krammer - tidligere formann i Pilsens Venner, og det skjedde i forkant av Ølfestivalen i Oslo Spectrum. ”Dere har jo ingen venner, dere” sa han med dårlig skjult skadefryd. Jeg er vanligvis en sindig mann - som regel da, men akurat der og da gikk det en liten ”f” i meg, og jeg svarte at venner er noe man har på en helt naturlig måte, og vennskap er noe som oppstår fordi noen bryr seg eller noe sånt, og dette skjer hele tiden over alt på kloden, uten at det nødvendigvis må organiseres i en klubb.
Det hørtes ganske bra ut der og da, men Alf sto på sitt og hevdet hardnakket at ”ingen venneforening – ingen venner”. Min teori holdt verken vann eller øl, og den var i tillegg vanskelig å bevise, og dermed var vi i gang. Det ble i hui og hast trykket opp små foldere med invitasjon om å melde seg inn i ”Gransølets venner”. I tillegg satte vi inn en annonse i Sandefjords Blad. Responsen var overveldende.
Vi har alltid trodd at vi hadde en viss sympati i folket, men at vi var så populære, overgikk alle forventninger.
Redaksjonen i Sandefjords Blad gjorde et stort nummer av vår annonse, som de mente var ulovlig alkoholreklame(?!) Og jeg ble forsøkt latterliggjort av samme avis, som hadde tatt seg godt betalt for annonsen, ved at jeg nærmest hadde startet min egen fanklubb. Med all denne publisiteten, strømmet det inn med flere sympatierklæringer og innmeldelser i GØLV. Kjempemorsomt var det, i hvert fall med den positive responsen, og jeg hadde lite problemer med å takle beskyldningene rundt tvilsom ølreklame.
Men det plaget meg litt dette med å starte sin egen støtteforening, og jeg må innrømme at lokalavisa hadde et poeng med min sentrale rolle i dannelsen av klubben. Derfor kalte vi sammen til en konstituerende generalforsamling på det som en gang var Granerød(!) Hotell, og der ble foreningen endelig formalisert med et styre kjemisk fritt for folk med etternavnet Gran.
Det var litt bakgrunnshistorie, slik jeg opplevde det.
Resten av sagaen om GØLV er det andre som kan og bør skrive.
Med vennlig hilsen
Morten Gran
| < Forrige | Neste > |
|---|










